I går konkurrerte Einar i WBC. Årets konkurranse er større enn noen gang og rundt 3000 publikummere var på plass da den japanske deltakeren hadde sin presentasjon. Det var rett og slett rørende og imponerende å oppleve jubelbruset da hun helte 4 nydelige cappuccini. Nok om det. Einar gjorde en kjempeinnsats og fulgte programmet vi har trent på de siste månedene.
Signaturdrikken smaker alltid fortreffelig og cappuccinoene tror jeg smakte fantastisk. De så iallefall veldig bra ut og vi fant en melk dagen før konkurransen som virkelig brakte fram sjokoladesmak og kaffesmak i cappuccinoen. Deilig!
Espressoene klarte jeg ikke å følge med på. Litt grunnet nervøsitet og litt fordi jeg måtte følge med på tidsskjema for å plukke eventuelle feil der.
Einar var ferdig 15 sekunder før tiden og om espressoen ble like bra som den ble på morgenen så har jeg tro på at han har en god sjanse til å komme til finalen.
Men dette blir tøft for i år er det ekstremt mange gode baristaer her og jeg kan med hånden på hjertet ikke forutse noen finalister. Slik har det aldri vært før…
Vi krysser fingrene. Resultatene kommer senere i dag.