This post is from our archive. Information here may no longer be up to date. For our latest information and advice, please visit here.

Mirage Triplette


Jeg var så heldig å få en Mirage Triplette i avskjedsgave da jeg sluttet etter 7 år i Stocfleth’s. Lite visste mine eks- kollegaer at nettop denne maskinen ble en del av min egenkapital ved etablering av Tim Wendelboe AS. Maskinen hentet jeg på fredag og satt opp i Solberg & Hansens lokaler.
Den hadde stått i en kjeller i over 1 år og trengte en real overhaling. Etter en dag med litt mekking og fikling var maskinen så god som ny og klar til bruk.

I dag fikk jeg stilt inn bryggetemperaturen på den og prøvd et par shots fra ulike espressoblandinger.
Jeg må ærlig innrømme at jeg fikk til et par nydelige, og annerledes espresso shots på denne maskinen. Smaken fra Half & Half espresso fra S&H har aldri smakt mer sjokolade enn det den gjorde i dag. Det var nesten som å drikke den mørke sjokoladesausen man får på softice eller til franske pæredesserter. Vinøst, tykt, kraftig og deilig søtt. Men det holdt lenge med et shot. Espresso fra en slik maskin river godt og man bør definitivt ikke drikke dette på tom mage.

Grunnen til at espressoen blir litt annerledes på Miragen er at den bruker det gamle fjærsystemet som Achille Gaggia lanserte i 1948. Prinsippet er enkelt. Man drar i en spak som sitter fast i en fjær. Dermed spenner man fjæra som lades med ca.10 atmosfærers trykk. Samtidig dras det opp et stempel under fjera som slipper inn vann i et kammer over kaffen, der stempelet var før det ble dratt opp. Når man så slipper spaken opp, vil fjæra utvide seg og stempelet på undersiden av den vil presse vannet igjennom kaffen. Avhengi av hvordan kaffen er malt og fjæra er laget får man mellom 7 og 13 bar trykk. Trykket er kraftigst i starten og avtar ettersom fjæra får mindre spenn og vannet har rent igjennom kaffen og dermed skaper kaffen også mindre motstand. Det hele skjer i løpet av ca. 30 sekunder. Systemet er lydløst og ganske flott å se på i aksjon.

Grunnen til at dette prinsippet ble så populært i 1948 og utover var at man for første gang kunne lage espresso under høyere trykk (ca. 9 bar) og mad vann som ikke kokte. Dette resulterte i en mindre bitter espresso og som i tillegg hadde skum på toppen, eller det vi i dag kaller crema. Dette var ulikt de gamle maskinene som lagde espresso på damptrykk med kokende vann eller steam. Med andre ord mer som en mokka kanne.
Det var ikke før i 1961 at vi kunne se Faema sin E61 maskin som den første i verden med elektrisk vannpumpe som lagde stabilt 9 atmosfærers trykk under brygging ved bare å trykke på en knapp.(Ja, det skal kun være 9 bar, ikke 15.) Dette forenklet og effektiviserte prosessen betraktlig og sparte mange italienske baristaers armer for senebetennelse. De elektriske pumpebaserte maskinene tok derfor mer og mer over og er fortsatt den teknologien som brukes i dag i de aller fleste espressomaskiner.

Fortsatt er det mange som mener at fjærprinsippet til Achille Gaggia gir bedre espresso enn de volumetriske pumpemaskinene som er vanlig å finne i kaffebarer i dag. Særlig sør i Italia der det drikkes mye espresso basert på mørkbrente og robustabaserte kaffeblandinger. Det virker som at slike kaffeblandinger er bedre egnet for slike maskiner grunnet noe høyere bryggetemperatur og ikke minst avtagende trykk, men dette har jeg ikke forsket nok på.

Selv er jeg glad i de gamle maskinene, ikke fordi de er bedre enn de nye maskinene, men fordi de er annerledes og gir et annet resultat. Dessuten er følelsen av å bruke en slik maskin helt fantastisk. Det gir meg assosiasjoner til gamle “italienske” mafia filmer og ikke minst Napoli, som på en måte er ansett som både pizzaens og espressoens vugge. (Det siste er vel noe oppskrytt, men det er ikke på grunn av kulturen.)

Jeg kan med glede fortelle alle lesere at Denne fantastiske maskinen som er designet av Kees van der Westen vil bli tatt i bruk i mitt kommende brenneri og kaffebar som et supplement til andre maskiner. Dermed kan man smake forskjellen selv og vurdere hvor hjertet ligger.. I fjærspakens Napoli eller i Milano, der Faema er basert?

Innen den tid får de som er desperate stikke innom Solberg & Hansen for en smak fra Willy, Audun eller undertegnede.

Ciao

Scroll to Top